Jakten på julestemningen

Nå som desember er godt i gang er det på tide å finne julestemningen igjen. Enkelte av oss har tidvis hatt julestemning siden midten av sommerferien, men for andre trengs det nok flere tiltak for å finne den igjen. Vi her på Fana har kommet godt i gang med ting som kan få alle og enhver i julestemning.

I peisestuen er det blant annet visning av jul i blåfjell og jul i svingen hver dag etter kveldsmat, så her er det mulighet til å både få seg litt julestemning og mimre tilbake til barndommen.  Man kan også titt og ofte høre julemusikk og allsang rundt omkring på hele skolen, så det er nesten umulig og ikke få julestemning her.

På foto har vi også hatt en liten jule photoshoot hvor vi fant frem de mest julete klærne vi kunne finne. Det resulterte i både stygge julegensere, marius gensere, julelys og julesokker, og får å få skikkelig julestemning hadde vi koselig julemusikk i bakgrunnen.

Det har også vært et lite juleverksted her på skolen slik at vi kunne få laget noe julepynt til både rommene våre og korridorene. Så for øyeblikket sitter jeg på rommet mitt omgitt av julelenker, stjerner, juletrær og snøfnugg som vi selv har laget. Vi  har og fått et koselig lite juletre på tunet, som også bidrar til litt julestemning.

– Martine (Foto)

 

 

 

 

Alice i Eventyrland

Nå er det allerede 3 måneder siden vi flyttet inn på Fana, det har gått sykt fort! For tiden har alle det utrolig hektisk, ettersom vi holder på å lage en musikal av Alice i Eventyrland, som er basert på Lewis Carroll sin fortelling. Skolen inviterer til en gratis forestilling av Alice i Eventyrland, der alle på skolen har deltatt i forskjellige grupper. Vi har hatt grupper som har jobbet med PR, kostyme og sminke, musikk, scenografi, teknikk, dans og en gjeng med skuespillere. Det finnes også en egen gruppe som heter Feel Good, som har bakt kaker og andre bakervarer til alle som jobber hardt på skolen. Uansett når på døgnet man går over tunet, er det alltid noen som spiller høy musikk eller noen som løper over tunet med rekvisitter, kostymer eller et kamera. Alle arbeider hardt hele døgnet rundt for å få denne forestillingen i boks, og det er like mye aktivitet etter middag som før middag.

Vi gleder oss utrolig til å vise frem denne flotte forestillingen, og håper flest mulig vil komme på premieren Torsdag 17. november! 

Tekst: Anette Sunnarvik
Foto: Christian B. Håvåg og Oda Eline Seglem

Søndag på Fana

Roen har senket seg etter en forrykende elevkveld i går. Tema var halloween og alle hadde pyntet seg i sine skumleste kostymer. Det er ikke en underdrivelse å si at kvelden var en suksess.

Men det er ikke det jeg skal snakke om idag. Tema for dette blogginnlegget er nemlig en instutisjon i seg selv, som jeg tenker er viktig å dele med folket.

På søndager på Fana finner du ikke alle men et knippe våkne sjeler til frokosten klokka ni. Vi håper alltid på bacon, og fikk idag servert gode bløtkokte egg. 

Oss på vei til butikken i høstværet


De mest våkne vil vurdere en tur i nærområdet. Japanhagen og aboretet er rett i nabolaget og fint for late mosjonister som de fleste av oss blir på skolen.

Kristian strikker skjerf i peisestua


Det er ikke mye program på søndager. Det gir oss tid til å utvikle nye hobbyer, kose oss og drikke kaffe. Akkurat nå sitter vi en gjeng i peisestua og strikker. Ellers er det stille på skolen. 

Roen har senket seg over Fana og vi får alle tid til å slappe av og samle energi til en ny uke. Det gir oss tid til å glede oss til mandag igjen, og det er en veldig god følelse.

Mimi, elev på billedkunst

Brus og konserter

Hei igjen! Det er meg Marcus, han fyren som blogga for noen evigheter siden om forventningene hans til det nye skoleåret på Fana FHS.14569706_10210132778531662_372732460_n

Vel ja det er meg. Mye har skjedd siden da. Veldig mye faktisk! Jeg har lært nye ting og har fått mange bekjente her. Jeg har også kjempet mot en brusavhengighet, og har i skrivende stund vært brusfri i 4 dager. Ikke imponerende sier du? Jo det er det. Tror du meg ikke enda? Det er imponerende! Jeg lover!

 

Når jeg ikke har vært i en evig kamp med mine tørster, så har jeg holdt meg opptatt med sosialisering og musikkisisering. Sistnevnte et verb jeg fant på akkurat nå. Eller kanskje ikke akkurat når du leser det, men nå som jeg skriver. Nå har riktignok jeg skrevet et godt stykke siden jeg fant på det ordet så nå er det ikke nå lenger. Hva er egentlig nå? Hva er klokken? Har jeg klokke? Nei den ble ødelagt. 14580445_10210132807652390_318696217_n

Nå vet jo ikke jeg om det verbet allerede er oppfunnet, men jeg krysser fingrer og tær. Jeg vil jo såklart bli litt rik engang. Uansett! Den beste opplevelsen sålangt må nok være konserten vi hadde på Bergen Kjøtt. Jeg syntes det var ufattelig gøy, Lokalet var fint og folk presterte. Alt i alt en helaften alle de som ikke var der angrer bittert på at de ikke tok
turen. Altså de som vet at den fant sted ihvertfall.

 

Så til neste gang jeg kommer på at jeg må skrive noen innlegg her, adjø!

Marcus Vangen

Musikklinja

 

Status: Lykkelig

 

14459881_1418674951480317_342793283_n

Meg utenfor rommet mitt.

Det har nå gått en måned på Fana, og folk har allerede blitt som en stor familie. Vi har fått våre interne vitser, små gjenger der det er plass til dem som vil, og allerede – i de få timene eller dagene vi har vært borte fra skolen – har vi kjent på hjemlengsel til vårt nye koselige hjem på Fana. Folk gleder seg til høstferie, men gruer seg til å ikke ha så mange bra mennesker rundt seg 24/7. Og folk virker, viktigst av alt, lykkelige. Uansett hvem du smiler til er det så godt som garantert at du får et tilbake! Er du lei deg så finnes det mennesker her som vil gå langt for at du skal få det bra igjen❤️

 

Jeg kan ikke snakke for alle om det neste jeg skal si, men for meg har denne måneden gitt meg utrolig mye av en følelse jeg ikke engang kunne huske, lykken over å passe inn. Det å kunne stoppe opp midt under middagen, se seg rundt, og nesten begynner gråte av glede. Her er det ingen status, ingen er bedre enn noen andre, med andre ord er vi alle enere! Og jeg kan love at så godt som ingenting føles like bra som å sitte i bilen med mine nye bestevenner, med favorittmusikken på og allsang på vei til å ha det gøy i byen❤️ Jeg er utrolig takknemlig for de nydelige menneskene jeg er med hver dag, dette vokser vi alle mye på

Eline-Margrethe

14456859_1418674944813651_1245118479_o

Utsikt fra skoletunet og ned i Gamlehagen.

14424026_1418674931480319_726679699_o

Litt av Gamlebygget og litt av Vest-internatet.

14455831_1418674941480318_1574324086_o

Gamlehagen.

Gatefotografering

img_0056

En av de koselige bakgatene vi fant var Skostredet.

I begynnelsen av forrige uke var fotoklassen en tur inne i Bergen sentrum for å ta bilder. Oppgaven vår var å ta bilder av saker og ting som skjedde rundt om i byen, og prøve å fange de gode motivene som man til vanlig ikke legger merke til. På jakt etter de gode motivene fant vi veien inn i koseligere bakgater og travle områder.

 

img_0067

Har man egentlig vært i Bergen om man ikke har sett bryggen?

Før vi begynte å ta bilder fikk vi en utfordring, den gikk ut på at man skulle spørre folk om vi kunne få lov til å ta bilder av dem. For de aller fleste av oss var det en stor utfordring, og langt utenfor komfortsonen vår. Men likevel endte de aller fleste av oss opp med å ta motet til oss og faktisk spørre.

 

Bergen valgt å vise seg fra sin mest kjente side, regnet plasket img_0060
ned. Gatefotograferingen ble derfor en heller våt, men lærerik opplevelse som viste at det ikke alltid er like skummelt som man skulle tro å ta steget utenfor sin egen komfortsone.I morgen bærer turen igjen inn til sentrum for å ta flere bilder, og hvis værmeldingen faktisk stemmer ser det ut som vi får se Bergen fra solsiden denne gangen!

– Martine (Foto)

Da var skoleåret 2016/2017 i gang for fullt!

IMG_20160902_140510I dag er det mandag, første dagen i den tredje uken på Fana Folkehøgskule. Vent… Allerede? De to første ukene har gått så utrolig fort! Det er som om vi startet her i går. Samtidig føles det for mange som om perioden har vart mye lenger, ettersom vi lever tett på hverandre hele døgnet. Nå som de første ukene har gått, har folk blitt varme i trøya og begynt å slå seg til ro på skolen.

Opplegget på skolen var i starten veldig ukjent. Nå er det del av en strukturert hverdag. Vi er ferdig med en uke hvor hovedfokuset har vært å bli kjent med hverandre, og har kommet i gang med linjetimene. Den første runden med valgfag er på plass, og det samme gjelder seminarene på lørdagene. Etter travle skoledager er det alltid deilig med søndagsfri. Som elever på folkehøgskole har vi mennesker rundt oss hele døgnet, og trenger å lade opp til uken som ligger foran oss. Da er det fint å kunne trekke seg tilbake til skolens internater.

Snapchat-8570632989122807932Noe av det beste med Fana fhs så langt, er menneskene her. Engasjerte, imøtekommende, spennende personer som alle er ute etter et annerledes år, kanskje til og med en ny start. Nå skal vi by på oss selv, ta på oss nye utfordringer, lære nye ting, og bevege oss lenger ut av komfortsonen enn vi hadde planlagt. Vi har blitt møtt av en dedikert og kreativ stab ved skolen. Lærere, stipendiater, og andre i administrasjonen har ønsket oss velkommen til dette skoleåret – Det beste året i livene våres.

Vel, det var en liten oppdatering fra skoleåret så langt. Snart drar noen av oss for å bade, ettersom det er så fint vær i dag. Ja, det finnes soldager i Bergen også! Regnet er heller ikke så avskrekkende på folk som mange tror – Bergen er nydelig både i sol og regn, og det samme er folkehøgskolen på Milde!

Ønsker du et nærmere innblikk i min skolehverdag på Fana Folkehøgskule? Følg meg gjerne på sosiale medier! Snapchat/Instagram: Danuhau. Skolen har også en egen brukerkonto på Instagram: Fanafolk

– Daniel

Mine forventinger til året på Fana

IMG_0094

Marcus skal gå på musikklinja. I tillegg til å drive med musikk og få nye venner har han børstet støv av nyttforsettene sine om å begynne å trene og slutte å drikke brus.

Jeg er nok ikke akkurat den personen som går med evig mange forventninger til noe. Bortsett fra middagen…. filmer jeg skal se….. musikk…. Okei, jo jeg har nok en del forventninger, og dette er ikke noe unntak. Jeg ser frem til å gjøre ting, for som jeg stort sett sitter nå og ser dagens sjette episode av Dr.Phil eller Pantelånerne i Detroit (den hvor de krangler!) så kan jeg innrømme at jeg forventer å få mer å gjøre enn det jeg foreløpig har. Kjedsomheten har motivert meg til å utfolde meg musikalsk og det er nettopp det jeg ønsker meg mest, holde kreativiteten min gående og ikke minst møte nye mennesker og få nye impulser. Jeg forventer vel det mest av alt.

 

Jeg kommer jo fra Norges navle Holmestrand, et sted hvor man fra tidlig alder får lære om overlevelsens hardskap. Nei, her gjelder det å holde hodet kaldt. Eller litt varmt. Helst sånn middels. Varmen går jo oppover så det er nærliggende å tro at hodet er varmt. Hvordan går man egentlig fram for å holde hodet sitt kaldt? Is? Ikke vet jeg. Jeg har under veldig få omstendigheter hatt det behovet. Jeg har riktignok i flere situasjoner med stort inntak av tress-is fått hjernefrys, men det vil jeg ikke anbefale. Det var ekkelt.

IMG_0267

Marcus kommer fra Holmestrand, men her er han sammen med Ole Bull i Bergen.

Men det jeg egentlig ville fram til er at jeg har forventninger til det å flytte til en ny by. Jeg kjenner ikke akkurat så mange i området. Eller jo, eksen min bor der, men det er ikke nevneverdig, eller er det? Jeg er ikke bitter, lover. Hahahaha!! Jeg bitter? Neidaaa. Lover. Men jeg ser fram til å møte nye mennesker som kanskje kan bli nye venner, og til nye opplevelser så klart, og de tror jeg det blir mange av. Jeg føler også at et nytt skoleår gir muligheten til å hente frem nyttårsforsettene mine igjen. Jeg lover meg selv at jeg skal begynne å trene, fem måneder etter jeg egentlig skulle begynne. Og jeg skal slutte å drikke brus (selv gjentatte avbrusninger har ikke hjulpet).

 

Men mest av alt ser jeg frem til å møte (muligens) deg som leser dette.

Marcus Vangen, Musikklinja.

Mine forventinger til året på Fana

IMG_0082.jpg

Mimi fra Kristiansand skal gå på Billedkunst og lurer på flere ting, for eksempel om det er nok skapplass på rommet, eller om folk vil like henne. 

Mitt navn er Mimi Hemsett og jeg skal begynne på billedkunstlinja på Fana om ikke så altfor lenge.

 

Et år på Fana kan bli så mangt. Jeg ønsker at det skal være fylt med nye opplevelser, inntrykk og en masse nye og gode venner. Et år på folkehøyskole er for meg en mulighet til å lære og utforske andre og nye sider ved meg selv. I løpet av den trettenårlange skolegangen som jeg vet mange eller de fleste av oss har blitt tildelt av staten har det ikke alltid vært et like stort fokus på kreativitet eller det å tenke selvstendig eller å holde på med egne prosjekter. På billedkunstlinja håper jeg at jeg kan få mulighet til dette, samt å lære en masse nye teknikker.

Når jeg tenker på at jeg skal begynne på Fana om få dager til er det med blandede følelser jeg sier at jeg gleder meg. Ikke misforstå meg, jeg gleder meg. Men, det er jo så mye nytt å ta hensyn til. Vi tar det enkle først, nr1.  hvor mye skapplass er det egentlig? Jeg har ikke så mye klær, men hva tar man med seg til skolen? Nr2. hvem er de andre elevene, det er ikke en selvfølge at de, eller kanskje skal jeg si dere, skal skjønne meg eller like meg.

Dette er mine bekymringer. Og de er vel ganske normale for en nittenåring som skal flytte 8, 9 timer med bil fra sin elskede hjemby.

Jeg bor i Kristiansand. Det er ikke den minste byen i verden, men jeg merker at mye begynner å krympe jo eldre jeg blir. Hver gang jeg er i byen ser jeg kjente i gatene, og jeg har gått på skole med de samme, egentlig fantastiske folkene hele livet.

Greia er at jeg, naturlig nok, føler at det er på tide med forandring. Jeg lurer på om dere fra andre byer og steder er veldig annerledes, hvordan Fanafolket og de ansatte er og ikke minst lurer jeg på hvordan høsten, vinteren og sommeren blir i Bergen. Regner det virkelig like mye som jeg har fått inntrykk av? For å være helt sikker og for å skjerme meg for mulige byger og store regnstormer har jeg gått til innkjøp av en regnjakke.

(Bilde burde egentlig følge.. Men jeg er i Syden, så tok ikke med jakke)

Heldigvis er det også mange ting jeg ser frem til og drømmer om. Min mormor som bor i Bergen har fortalt meg at da jeg var liten var jeg på besøk på Store Milde (heter det egentlig det? Hvem vet) og det var visst fantastisk. Hun har fortalt om de fine trærne og blomstene der, og om havet rett ved siden av. I min forberedelse til å komme til skolen har jeg gått på Google Maps (muligens flere ganger enn nødvendig) og googlet området for å se om hennes beskrivelser har vært sanne.

Det er vanskelig å si hvordan året vil bli før jeg kommer dit. Jeg tørr nesten ikke å drømme meg bort (eller bekymre meg) så alt for mye over noe jeg ikke kjenner enda. Nå prøver jeg å nyte sommeren i de timene jeg har fri fra jobb.

Jeg håper på et år med nye muligheter og masse positive opplevelser sammen med masse gode folk.