Livet på Klassisk fotografi!

Da jeg søkte om skoleplass på Fana Folkehøgskule visste jeg ikke helt hva jeg gikk til. Det eneste jeg visste om folkehøgskole var at det var svært få – hvis noen i det hele tatt – som angret på et år på en slik skole. Jeg hadde hørt at det var noe alle burde gå på en gang i livet, og at man aldri kom til å glemme det i ettertid.

Jeg søkte rett etter at jeg hadde hoppet av mine kunsthistorie-studier i Oslo, som viste seg å være litt for teoretisk for min smak. Å kunne gå på skole i ett år hvor jeg kunne jobbe praktisk med det jeg liker, og uten å få karakterer på det hørtes ut som akkurat det jeg trengte. Og gjett om det stemte!

 

Jeg har nesten ikke ord for hvor fantastisk dette året har vært og er for meg. Alt fra lærere, medelever og det sosiale – til skoleområdet, turene og prosjektene. Det er så mye å gjøre og finne på, og man har alltid noen å gjøre det med. Enten om det er å lage musikk, rigge til åpen scene, eller å ta bilder. Det sistnevnte er hovedgrunnen til at jeg søkte på Fana.

Linjen jeg går på heter «Klassisk fotografi – kunsten å se», hvilket jeg må si er et fantastisk navn. Både poetisk og realistisk, ettersom jeg virkelig har lært å se nye motiver og potensial til bilder i alt rundt meg. Vi har et veldig hyggelig klassemiljø, hvor folk jobber like godt sammen som alene. Vi har allerede hatt en super tur til Berlin, hvor vi fikk se steder preget av historie og kultur. Dette var veldig spennende, og fotomulighetene var enorme, ettersom vi gikk mange turer både på dag- og kveldstid.

I dette øyeblikk er det bare 4 dager til vi drar på vår andre klassetur, og den går til Venezia i Italia. Jeg gleder meg helt vilt til denne turen, og jeg sitter og lurer på hvordan jeg skal få med meg alle kameraene jeg vil ha med meg. Knut-Inge (linjelærer) har vist oss utallige bilder fra andre fotografer som har besøkt Venezia, i tillegg til et par av sine egne. Programmet er klart, og jeg kan nesten ikke vente med å dra. Jeg ser for meg at det blir mange ruller med film å fremkalle når vi kommer hjem, men det er jo bare gøy. Å oppleve magien i mørkerommet hvor bildene som kommer fram er fra Venezia må jo bare være bra!

 

Da jeg begynte skoleåret var jeg veldig nysgjerrig, blant annet på hva slags lærer jeg skulle få. Jeg visste navnet hans, men det var det. Og nå må jeg nesten si at dette var en av de største positive overraskelsene jeg har fått på skolen. Knut-Inge er den beste læreren jeg har hatt, og jeg kunne ikke drømt om noen bedre. Hos Knut-Inge finner du støtte, nytenkning, ideer, inspirasjon og kreativitet. Han er morsom og tålmodig, og han har mengder med erfaring når det kommer til så å si alt innenfor fotografi. Han har hjulpet meg masse med å åpne øynene for hva jeg faktisk kan gjøre med et kamera, og det er noe jeg vil ta med meg videre i livet. Jeg tror jeg kunne skrevet et eget – og langt – blogginnlegg bare om Knut-Inge og de gode kvalitetene hans. Altså, du trenger ikke å være nervøs for om du får en hyggelig og god lærer.

 

Til slutt vil jeg nevne all den kunstneriske friheten du får ved å gå på denne linjen. Hvis du har lyst til å lære deg analoge kameraer, mørkeromsarbeid og bildeteknikk, så er denne linjen absolutt noe jeg anbefaler på mitt sterkeste. Her får du masse støtte og frihet til å utføre dine egne prosjekter, hvilket jeg har gjort opptil flere ganger. Jeg har jobbet masse med modeller, både mennesker fra skolen, men også mennesker fra gamlehjemmet som er i nærheten. Her har jeg også fått et nytt oppdrag hvor jeg skal ta portrettbilder av de ansatte, hvilket jeg gleder meg masse til. Jeg og en kamerat fikk også ordnet oss en prosjektdag, hvor vi dro til Framnes Gård. Der ble vi tatt godt imot, og det var mange fine gårdsdyr å ta bilder av, blant annet geiter, okser, griser og marsvin!

Hvis du skulle lure på noe angående fotolinjen eller andre ting på skolen, så ikke nøl med å ta kontakt med Knut-Inge eller meg: fotografi@fanafolk.no eller vilwer@outlook.com. Jeg ønsker fremtidige elever lykke til, og god fornøyelse!

Tekst: Vilde Werner
Foto: Vilde Werner m.fl.

Les mer om linja Klassisk fotografi her!
Eller søk her!

Livet på spillutviklingslinja

Hei! Jeg heter Cecilie og går på Spillutviklingslinja på Fana Folkehøgskule. Jeg har hatt et fantastisk år sammen med familien som vi har blitt her. Grunnen til at jeg startet på spillutvikling er fordi jeg liker å spille, men jeg har aldri fått satt av tid til det hjemme. Jeg var også veldig nysgjerrig på hva som skjer bak spillene. Valget mitt falt på Fana, som er relativt nært Bergen sentrum, men likevel rikt på vakker natur og fine omgivelser. Ikke minst har Bergen et herlig studentmiljø, og er et av de to viktigste spillstedene i Norge.

Min bakgrunn:
Verdt å nevne er at jeg ikke har noen bakgrunn i verken koding, game design, pixel art, 3D modellering, lyd eller liknende. Jeg elsker å spille, selv om jeg ikke er spesielt god i det. Men det har ikke vært noen hindring her! Når timene handler om noe man er interessert i, så suger hjernen til seg alt.

 Spillutviklingslinja – the beginning:
På Fana er spillutviklingslinja helt ny, og Ole Helland, læreren vår, samarbeider tett med oss for å finne ut hva vi vil lære og hvordan vi skal gå frem. Timene ble fort strukturerte og vi har kommet inn i en god flyt.

I starten lærte Ole oss om hva et spill egentlig er og hvordan det er satt opp. I tillegg lærte vi mye om game design, som er hans fagfelt. Det var hans hovedoppgave i spillstudioet Antagonist, når de lagde spillet «Through the Woods». Så begynte vi med enkel koding, helt fra scratch. Det tok kort tid før ting begynte å gi mening og vi følte at vi fikk til noe, men det var fryktelig forvirrende i starten. Vi driver selvsagt også med mye mer enn bare koding og game design.

En vanlig uke på linja:
I en vanlig skoleuke har vi gjerne game jams, (spillprosjekter om du vil,) der vi ofte har veldig frie tøyler, men med små begrensninger eller temaer. Vi får prøve mye forskjellig, og det er utrolig gøy! Vanlige timer kan ut på å lære om og øve på de forskjellige grenene innenfor spillutvikling (koding, animasjon, game design, art …), spille, diskutere og analysere eksisterende spill (alt fra gammelt til nytt), eller annet.

 

Blant annet fikser Ole besøk fra forskjellige etablerte spillstudioer i Norge. Vi har hatt besøk av Jo-Remi fra D-Pad (gameplay programming, hvis studio lagde Owlboy), Ozan fra Perfectly Paranormal (animasjon), Baste fra Rain Games (programmør) og Martin Kvale som er overalt (lyd). Så som dere ser fokuseres det på mye mer enn bare én gren i spillutvikling, vi får prøve alt! Det er en super måte å finne ut av hva man selv liker best innenfor linja.

Noe av det første vi gjorde her på linja, var å besøke et spillstudio i Bergen; Henchman and Goon. De er et lite indie-selskap med et team på fem. Personlig var det da gnisten ble tent, dette var noe jeg kunne se for meg å jobbe med. Vi har også deltatt på Norges største spillkonferanse som arrangeres her i Bergen, nemlig Konsoll. Foredragsholderne hadde blant annet jobbet på spill som Firewatch, Inside og Battlefield.

 


Hvis du fortsatt lurer…

Hvis du fortsatt lurer på om du vil gå spillutviklingslinja på Fana Folkehøyskole, så vil jeg bare si at året er verdt det uansett om du velger å gå videre med spill eller ikke. Jeg anbefaler spillutviklingslinja på Fana av hele mitt hjerte! Dette har vært det beste året i hele mitt liv. Jeg sitter igjen med enorme mengder lærdom, både sosialt sett, skolemessig og om meg selv som en person. Det har vært en god måte å finne ut hva jeg vil gjøre til neste år, og for min egen del har jeg funnet noe jeg virkelig brenner for.

Om du skulle ha noen spørsmål så er det bare å fyre løs. Send gjerne en mail til læreren på spillutviklingslinja; Ole Helland, spillutvikling@fanafolk.no, eller send en mail til meg på 12cecilie@gmail.com.

Photos: Cecilie Gundersen, Karelius Steen Knudsen, Tommy Lindal, Amund Skuggevik Foss, Ole Helland
Creative director: Karelius Steen Knudsen
Writer and producer: Cecilie Gundersen

Les mer om Spillutvikling her!
Søk linja her!

– Bedre enn jeg noen gang kunne drømt om

Hei, jeg heter Ingeborg Lunde Frøysaa. Jeg er en 19 år gammel jente fra Kristiansand. Og jeg går på Fana Folkehøyskole på linja ”Klassisk Fotografi”.

Det er mange grunner til at man burde gå på Folkehøyskole. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg tror at de fleste som har gått/går på FHS kan si seg enige i mye av det jeg har å si. I hvert fall de som har gått/går her på Fana FHS.

Folk er her av forskjellige grunner. Jeg personlig fordi jeg ikke har bestått VGS, og er usikker på hva jeg vil studere og jeg trengte et «friår». Jeg trengte fri fra karakterer og press. Og bare den følelsen å komme seg vekk fra det gamle, og gjøre noe nytt var noe jeg virkelig trengte.  Folkehøyskole var vel egentlig et forslag som mamma kom med. Et forslag jeg var utrolig skeptisk til med det første, men jeg bestemte meg for å søke uansett. Før jeg begynte husker jeg at jeg tenkte at “hvorfor skal jeg gå på FHS, det er jo bare rare folk der” og “Jeg kommer til å bli lei etter en mnd” osv osv osv. Vi går inn i en ny måned nå, og det er bare litt under fire måneder igjen her. Jeg sier bare fordi tiden går så utrolig fort, og jeg skulle ønske at vi skulle være her for alltid(nesten).

Fana Folkehøgskole har vært så utrolig mye bedre enn jeg noen gang kunne drømt om. I løpet av mine 20 år på denne jorda, er disse månedene på Fana helt klart noen av de beste. Det er selvfølgelig ting å ta fra her og, på lik linje med alle andre skoler, steder og miljøer. MEN: jeg har aldri følt meg så velkommen, så verdsatt og så ønsket som her.

Jeg har fått så mange nye, og fantastiske inntrykk og erfaringer som jeg helt klart vil ta med meg videre i livet. Jeg har opplevd ting jeg aldri kommer til å glemme (og vi er enda bare i februar). Og jeg var fått venner for livet. 

Jeg gleder meg til å komme tilbake til skolen etter feriene, og de helgene det ikke skjer noe er nesten litt kjedelige fordi jeg trives så godt på skolen. Det er ord jeg aldri trodde jeg kom til å si, men slik at det blitt. Jeg anbefaler alle på sterkeste å søke Fana Folkehøyskole. Jeg kan garantere et år helt utenom det vanlige! Et år med ren glede. Og et år du aldri kommer til å glemme.

Tekst og foto: Ingeborg Lunde Frøysaa

Les mer om linja Klassisk Fotografi.
Søk skoleplass her!

Billedkunstelevene lager seminar

Omtrent hver lørdag er det seminar her på Fana. Det kan være alt fra å dra til byen for å gå på museum, gå tur på fjellet, høre på foredrag og mye mer. Så ja, vi har teknisk sett skole på lørdager, men det er ofte veldig morsomme ting vi holder på med! En gang i løpet av skoleåret skal hver klasse arrangere sitt eget seminar, og da bruker ofte klassene denne muligheten til å vise resten av skolen hva man holder på med i timene og hva man har lært.

Denne gangen (27. januar) var det billedkunst sin tur, og derfor var det mye kreativt på programmet. Skolen ble delt opp i seks grupper og sendt til stasjoner der de kunne få prøve seg på litt av hvert. For eksempel, tidligere på høsten drev billedkunstklassen mye med krokitegning (å tegne etter modell), og vi bestemte oss for å utfordre resten av skolen på dette. Krokitegning handler om å trene øye-hånd koordinasjon, og å få frem modellens former og proporsjoner. Dette kan være ganske vanskelig, men alle tok utfordringen på strak arm, og det ble mye bra resultater.

Vi hadde også noen poster med kinetisk tegning, der man skulle se på noe/noen, for eksempel en klassekamerat, og tegne uten å se ned på arket. Det kan det bli mange morsomme resultater av. Ingen er flinke til å tegne uten å se, så da blir man ikke så bekymret over å gjøre det «fint» eller «bra» og man kan alle le av bildene etterpå!

På en annen post lot vi folk være kreative med å lage kollasj av magasiner, for dette er noe som de fleste syns er veldig gøy. Klipping og liming er noe alle kan gjøre, og det kan gi flotte resultater! Mange av disse ble hengt opp i peisestua etterpå, og det er morsomt å gå rundt og se på alt folk har funnet på.

Vi hadde også noen poster med litt mer «chill» aktiviteter, som for eksempel Kahoot. Midt i seminaret hadde vi også en pause der det ble servert browniemuffins og saft. Ikke noe seminar uten noen digge bakevarer!

Så det var billedkunst sitt seminar denne lørdagen. Jeg nevnte ikke alle postene fordi jeg har litt dårlig hukommelse og husker ikke alt, hehe… Uansett tror jeg folk hadde det gøy på de forskjellige stasjonene og har fått tilbakemelding om at det var vellykket!

 

Tekst: Liv Ragnhild Olsnes
Foto: Liv Ragnhild Olsnes (enkelte foto av Reidun Kristine Ervik og Christina Osborne)
Les mer om Billedkunstlinja
Søk skoleplass her!

 

Hvordan er skolen, egentlig?

Hei! Jeg heter Reidun Kristine, er 19 år gammel, og kommer fra Trondheim. I fjor høst begynte jeg på Fana folkehøgskole, og tiden har gått utrolig fort!

Da jeg skulle søke på denne tiden i fjor så sjekket jeg opp absolutt alt jeg kunne finne om skolen. Forventinger og spørsmål surret rundt i hodet mitt. Hvordan var skolen egentlig? Ville dette året bli så bra som folk sa det ville bli? Hvordan så rommene ut? Eller badene? Hva med maten? Var det langt ute i gokk, eller lå skolen mer sentralt?

Så nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg ned og skrive et blogginnlegg, og svare på disse spørsmålene jeg selv hadde i hodet da jeg skulle søke.

På Fana skjer det mye hele tiden. Det er alltid en mulighet for å finne på noe. Man kan sitte i peisestua og snakke med folk, se på en film i tv-stua eller auditoriet, gå en tur i arboretet (som forresten har en del pokestops om du fortsatt spiller Pokemon Go), trene i treningsrommet (om man er av den sporty typen), male eller tegne i kunstsalen, eller ta seg en spontan tur inn til Bergen.

Det er selvfølgelig ikke bare fritiden på Fana som er gøy. Linjetimene er også morsomme. Man gleder seg faktisk til skole hver dag fordi man skal gjøre noe man er interessert i sammen med en flott klasse og en engasjert og flink lærer. Lærerne på Fana er faktisk helt unike. Jeg har aldri møtt så mange fantastiske lærere i mitt liv (jeg overdriver faktisk ikke). Man blir jo glad i linjelæreren sin, men det jeg ikke var forberedt på var å bli like glad i alle de andre lærerne. De bryr seg virkelig om oss, og man får et helt annet forhold til lærerne her enn de man har hatt før på vanlig skole.  

Når jeg først snakker om folk, så må jeg nevne elevene. Det er jo et nytt kull hvert år, men folkene her er så utrolig hyggelige. Folk er blide, kreative, morsomme og imøtekommende. Gjennom året blir man bare bedre kjent. Man kan egentlig sette seg ned på hvilket som helst bord i matsalen og føle seg velkommen. De gjør også sitt aller beste for å lage god stemning på skolen. Det er ganske unikt hvor fort man blir en tett sammenknyttet gjeng på folkehøgskole. Bare i løpet av de første ukene så blir man ganske fort kjent med folk. Det er kanskje ikke så rart når man er sammen med dem på skolen 24/7. 

Blogginnlegget ble jo startet med en del spørsmål jeg selv hadde til skoleåret, så jeg skal svare på dem. Først av alt kan jeg bekrefte at alle rommene er veldig fine, ettersom det ikke er så mange bilder å finne av dem. Mitt rom er ikke den beste representasjonen av et standardrom ettersom det er litt uvanlig utformet. Badene er også fine. På internatene er det bad med dusj og do, og ikke noe sånn offentlig-toalett-opplegg med båser, for den som lurte på det. 

Til et helt annet tema: maten! Maten på Fana er veldig god, og det kommer fra meg, en ganske kresen person når det gjelder mat. Lunsjen er kanskje et av høydepunktene i hverdagen, selv om de andre måltidene er gode de òg. Noen folkehøgskoler har matpakkelunsj, men på Fana har de salatbuffet, varmmat, og brødmat. Så det er ingenting å klage på der! 

Det står jo på skolens nettsider, men jeg kan fortelle at skolen ikke ligger langt ute i gokk. det er et busstopp rett nedenfor skolen, og en bunnpris ikke så langt unna. Det tar ca.20 minutter med buss for å komme seg til Birkelandsskiftet der man kan ta Bybanen til Lagunen, eller helt inn til Bergen. Det tar ca. en time fra skolen og helt inn til Bergen, men det kjennes mye kortere. 

Morgensamling på Fana er en annen ting verdt å nevne. Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan det ville være å starte dagen på den måten, og om jeg i det hele tatt ville greie å komme meg opp. Morgensamling har faktisk blitt noe av det jeg gleder meg mest til. Jeg passer på å våkne i tide til å rekke den. Å starte dagen med en sang er faktisk ganske gøy, spesielt siden sånn cirka alle sammen synger, så det føles ikke kleint. Også er det spennende å se hva som blir vist frem hver dag. Det er mange muligheter, og det har vært mange forskjellige ting som har blitt vist frem i løpet av de siste månedene. Foredrag, høytlesning, trylleshow, og spontan musikkonkurranse er bare noen av tingene som har blitt vist fremt. Det å starte dagene mine på denne måten er kanskje en av de tingene jeg virkelig kommer til å savne. 

Tidligere i skoleåret kom et sitat fra meg med i skoleavisa Faen’a posten: “Å Gud, det skjer så mye fantastisk på den skolen her!” Jeg kan ikke huske når jeg sa det, men jeg er ikke i tvil om at det var meg. Året på Fana er faktisk det beste valget jeg har tatt. Jeg føler meg hjemme her, og har blitt så utrolig glad i skolen og alle elevene og folkene som jobber her. 

Om du vurderer å søke på Fana så anbefaler jeg det virkelig. Om du er usikker så kan du alltids takke nei til plass. Også er det jo en del andre folkehøgskoler der ute som sikkert også vurderes, men om du ender opp på Fana, så er jeg veldig sikker på at du vil trives!

Tekst: Reidun Kristine Ervik
Foto: Reidun Kristine Ervik og arkiv

Les mer om skolen: http://fanafolkehøgskule.no/
Søknadskjema her!

Ut på tur, igjen!

«Ut på tur, aldri sur», er et ordtak for en grunn. Dette er spesielt sant når du får solskinn andre uken på rad selv om du bor i Bergen området. Denne gangen (onsdag 17.1) var en rolig anledning i forhold til siste fjellturen. Vi dro fra Fana FHS og innover mot Fana’s smørøye. Dette var en veldig fin anledning for en rolig tur og litt sightseeing. Vi startet med en koselig runde i kulturparken hvor vi så fossefall og flotte trær, inkludert det hule treet som Astri befant seg inni. Vi fortsatt oppover mot den flotte Fanakirken, som har utrolig nok stått der siden 1153! Resten av turen mot Lagunen storsenter tok oss gjennom en kombinasjon av bolig strøk og skog. Like før vi var fremme fikk vi enda en historisk overraskelse, Stend stasjon, som var et stopp på Nesstun-Osbanen som var aktiv fra 1894-1935. Snaue ti minutter senere kom vi til Lagunen storsenter og bybanen som virket enda mer moderne med vårt nytt perspektiv på hvordan tog var tidligere. Alt i alt var det en lærerik og glede fylt tur.

Skrevet av Lucas, muskk

Ut på tur!

Som alle nordmenn vet så kan vintermånedene bli lange og kalde, med mye tid inne på sofaen. Her på Fana er det alt for lett å se bort fra den vakre naturen rundt oss, og heller bli sittende med koselige folk inne i peisestuen for eksempel. Heldigvis for oss har vi fått muligheten til å tilbringe skoletimene våre på onsdag før lunsj ute på tur. Sammen med turgruppen (valgfag) dro vi til Liatårnet på Sotra onsdag 10 januar. Vi møtte fort ganske bråe bakker og toppen så uendelig langt unna. Men med godt selskap og stå-på vilje så var det ikke lenge før vi nådde toppen. Den grå himmelen vi hadde over oss på veien opp åpnet seg til fint vær som var på vei innover mot oss. Det var en tøff tur, men også god trening, flotte utsikter, og en tilfredsstillende mestringsfølelse. Jeg gleder meg stort til de kommende onsdagene og den friske, fine starten vi får på dagen vår.

Skrevet av:
Lucas, musikk

Fotoklassen på tur til Venezia

Nå har fotolinjen akkurat kommet hjem fra en veldig fin uke i Venezia. Det har vært en uke med mange fine opplevelser, god mat og veldig fint vær. Første dagen brukte vi bare til å vandre litt rundt i byen og bli kjent.

Den ene dagen dro vi ut på båttur med norsk guide, dette var en veldig gøy opplevelse. På turen dro vi innom den fargerike øyen Burano hvor alle husene er i ulike farger. Vi var også innom øyen Torcello og en øy som heter San Francesco del Deserto hvor det idag ligger et kloster som vi fikk en omvisning på.

I tillegg dro vi en tur til Verona hvor vi så på balkongen til Julie. Vi var ikke alene om å ville se den kjente balkongen, for der var det stappfullt med folk. På bildene under ser dere den kjente ballkongen fra Shakespeare Romeo og Julie og en vegg hvor kjærestepar har hengt opp hengelåser hvor det er gravert inn navn.

Vi var også en tur innom øyene Giudecca hvor vi var på en veldig fin fotoutstilling, og på Murano hvor vi fikk være med å se på en av dem som drev med glassblåsing.

Det er som kjent ikke biler i Venezia, all transport skjer med båter. Her fikk vi se mange fine kanaler og broer, og en populær turistattraksjon er å ta en gondol tur i kanalen. Men det er også veldig fint å gå rundt omkring i byen fordi det er så vanvittig mange fine motiver å ta bilder av

Vi på foto har alt i alt hatt en veldig fin tur og jeg tror alle sitter igjen med gode minner, erfaringer og ikke minst fine bilder etter denne turen!

Og til deg som vurderer eller skal gå Foto på Fana til neste år; gled deg! Ikke bare til studietur, men også til hverdagen her i Bergen. 

– Martine (Foto)

 

 

Masse mandagsmaling

Vi har kommet til uke seks av det nye året, og på billedkunstlinja er vi i full gang med å male (masse). Idag har vi malt på gulvet, med både hender og føtter. (Og pensler for de som vil). En kjempegøy start på uka!


Her er kunstsalen etter dagens arbeid.

Ellers har sola såvidt kommet tilbake etter en snau vinter, og vi nyter dagene ved å gå på tur av og til i det fine været og flotte omgivelser.


Gard of Harriet er fornøyde på tur!

Ha en fin uke!

– Mimi, billedkunstelev 

Da var vi tilbake igjen etter juleferien!

blue-inferno

Hadde ikke trodd at jeg skulle få blått hår på Fana, men sånn ble det altså. Velvel, forandring fryder!

Det er rart å tenke på at vi allerede har gått et halvt år på Fana. Det er like rart å tenke på at vi kun har et halvår igjen før vi er ferdige her. I august ankom vi skolen, uten å vite så mye om hva som ventet oss. Det var både spennende og skummelt, men innerst inne veldig befriende å få muligheten til å starte på nytt på et nytt sted. Nå som vi er halvveis i skoleruten, har vi opplevd mer enn vi hadde forestilt oss. Ettersom vi er på skolen nesten utelukkende 24 timer i døgnet, skjer det ting hele tiden. Man opplever ikke at venner drar hjem til sitt slik de gjorde på tidligere, på FHS er folk rett i nærheten hele tiden med mindre man tar en tur til byen eller er opptatt med andre ærend. Mange av oss har derfor begynt å kjenne på den følelsen at vi må verdsette den tiden vi har igjen sammen, før vi skal dra hvert til vårt i mai.

img_20170104_231538

Utsikten fra rommet ut mot tunet på en rolig (og snøfri) januarkveld.

 

Fana har blitt et hjem for oss som går her. Før feriene sier vi at det skal bli deilig å komme seg hjem en tur, men vi gleder oss også til å komme hjem til Fana. Det er et sted vi er blitt glad i, med mennesker som vi har blitt glad i, og muligheter vi er glad for å ha. Det er rart å føle seg så hjemme på skolen. Når dagen starter, er veien kort fra rommet til matsalen for å spise frokost, for deretter å ta turen til trappesalen for å få med seg dagens felles morgensamling. Etter at vi er ferdig med skoledagen, kan vi igjen gå på rommet og slappe av.

miksepult

På folkehøgskole får man muligheten til å prøve nye ting, som å være lydansvarlig under skolens fellesproduksjon.

Jeg er veldig glad for at jeg kom til Fana Folkehøgskule. Det valget vet jeg at jeg aldri kommer til å angre på. Jeg er glad for at jeg tok valget selv, at jeg gjennomførte reisen hit, turte å være meg selv her på skolen, og at det hele gikk så bra. Tilværelsen på Fana er rett og slett flott, og vi elever lever veldig godt her. Jeg håper skolen får mange søkere i årene fremover, slik at de som jobber her kan fortsette å tilby den gode stemningen, tilværelsen og opplevelsen, slik at flere kull med elever forlater fana med gode minner. Jeg er takknemlig for at Fana FHS finnes, tusen takk for meg!

Ønsker du et nærmere innblikk i min skolehverdag på Fana Folkehøgskule? Følg meg gjerne på sosiale medier! Snapchat/Instagram: Danuhau. Skolen har også en egen brukerkonto på Instagram: Fanafolk

– Daniel, psykologi