Hvordan er skolen, egentlig?

Hei! Jeg heter Reidun Kristine, er 19 år gammel, og kommer fra Trondheim. I fjor høst begynte jeg på Fana folkehøgskole, og tiden har gått utrolig fort!

Da jeg skulle søke på denne tiden i fjor så sjekket jeg opp absolutt alt jeg kunne finne om skolen. Forventinger og spørsmål surret rundt i hodet mitt. Hvordan var skolen egentlig? Ville dette året bli så bra som folk sa det ville bli? Hvordan så rommene ut? Eller badene? Hva med maten? Var det langt ute i gokk, eller lå skolen mer sentralt?

Så nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg ned og skrive et blogginnlegg, og svare på disse spørsmålene jeg selv hadde i hodet da jeg skulle søke.

På Fana skjer det mye hele tiden. Det er alltid en mulighet for å finne på noe. Man kan sitte i peisestua og snakke med folk, se på en film i tv-stua eller auditoriet, gå en tur i arboretet (som forresten har en del pokestops om du fortsatt spiller Pokemon Go), trene i treningsrommet (om man er av den sporty typen), male eller tegne i kunstsalen, eller ta seg en spontan tur inn til Bergen.

Det er selvfølgelig ikke bare fritiden på Fana som er gøy. Linjetimene er også morsomme. Man gleder seg faktisk til skole hver dag fordi man skal gjøre noe man er interessert i sammen med en flott klasse og en engasjert og flink lærer. Lærerne på Fana er faktisk helt unike. Jeg har aldri møtt så mange fantastiske lærere i mitt liv (jeg overdriver faktisk ikke). Man blir jo glad i linjelæreren sin, men det jeg ikke var forberedt på var å bli like glad i alle de andre lærerne. De bryr seg virkelig om oss, og man får et helt annet forhold til lærerne her enn de man har hatt før på vanlig skole.  

Når jeg først snakker om folk, så må jeg nevne elevene. Det er jo et nytt kull hvert år, men folkene her er så utrolig hyggelige. Folk er blide, kreative, morsomme og imøtekommende. Gjennom året blir man bare bedre kjent. Man kan egentlig sette seg ned på hvilket som helst bord i matsalen og føle seg velkommen. De gjør også sitt aller beste for å lage god stemning på skolen. Det er ganske unikt hvor fort man blir en tett sammenknyttet gjeng på folkehøgskole. Bare i løpet av de første ukene så blir man ganske fort kjent med folk. Det er kanskje ikke så rart når man er sammen med dem på skolen 24/7. 

Blogginnlegget ble jo startet med en del spørsmål jeg selv hadde til skoleåret, så jeg skal svare på dem. Først av alt kan jeg bekrefte at alle rommene er veldig fine, ettersom det ikke er så mange bilder å finne av dem. Mitt rom er ikke den beste representasjonen av et standardrom ettersom det er litt uvanlig utformet. Badene er også fine. På internatene er det bad med dusj og do, og ikke noe sånn offentlig-toalett-opplegg med båser, for den som lurte på det. 

Til et helt annet tema: maten! Maten på Fana er veldig god, og det kommer fra meg, en ganske kresen person når det gjelder mat. Lunsjen er kanskje et av høydepunktene i hverdagen, selv om de andre måltidene er gode de òg. Noen folkehøgskoler har matpakkelunsj, men på Fana har de salatbuffet, varmmat, og brødmat. Så det er ingenting å klage på der! 

Det står jo på skolens nettsider, men jeg kan fortelle at skolen ikke ligger langt ute i gokk. det er et busstopp rett nedenfor skolen, og en bunnpris ikke så langt unna. Det tar ca.20 minutter med buss for å komme seg til Birkelandsskiftet der man kan ta Bybanen til Lagunen, eller helt inn til Bergen. Det tar ca. en time fra skolen og helt inn til Bergen, men det kjennes mye kortere. 

Morgensamling på Fana er en annen ting verdt å nevne. Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan det ville være å starte dagen på den måten, og om jeg i det hele tatt ville greie å komme meg opp. Morgensamling har faktisk blitt noe av det jeg gleder meg mest til. Jeg passer på å våkne i tide til å rekke den. Å starte dagen med en sang er faktisk ganske gøy, spesielt siden sånn cirka alle sammen synger, så det føles ikke kleint. Også er det spennende å se hva som blir vist frem hver dag. Det er mange muligheter, og det har vært mange forskjellige ting som har blitt vist frem i løpet av de siste månedene. Foredrag, høytlesning, trylleshow, og spontan musikkonkurranse er bare noen av tingene som har blitt vist fremt. Det å starte dagene mine på denne måten er kanskje en av de tingene jeg virkelig kommer til å savne. 

Tidligere i skoleåret kom et sitat fra meg med i skoleavisa Faen’a posten: “Å Gud, det skjer så mye fantastisk på den skolen her!” Jeg kan ikke huske når jeg sa det, men jeg er ikke i tvil om at det var meg. Året på Fana er faktisk det beste valget jeg har tatt. Jeg føler meg hjemme her, og har blitt så utrolig glad i skolen og alle elevene og folkene som jobber her. 

Om du vurderer å søke på Fana så anbefaler jeg det virkelig. Om du er usikker så kan du alltids takke nei til plass. Også er det jo en del andre folkehøgskoler der ute som sikkert også vurderes, men om du ender opp på Fana, så er jeg veldig sikker på at du vil trives!

Tekst: Reidun Kristine Ervik
Foto: Reidun Kristine Ervik og arkiv

Les mer om skolen: http://fanafolkehøgskule.no/
Søknadskjema her!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s