Mine forventinger til året på Fana

IMG_0082.jpg

Mimi fra Kristiansand skal gå på Billedkunst og lurer på flere ting, for eksempel om det er nok skapplass på rommet, eller om folk vil like henne. 

Mitt navn er Mimi Hemsett og jeg skal begynne på billedkunstlinja på Fana om ikke så altfor lenge.

 

Et år på Fana kan bli så mangt. Jeg ønsker at det skal være fylt med nye opplevelser, inntrykk og en masse nye og gode venner. Et år på folkehøyskole er for meg en mulighet til å lære og utforske andre og nye sider ved meg selv. I løpet av den trettenårlange skolegangen som jeg vet mange eller de fleste av oss har blitt tildelt av staten har det ikke alltid vært et like stort fokus på kreativitet eller det å tenke selvstendig eller å holde på med egne prosjekter. På billedkunstlinja håper jeg at jeg kan få mulighet til dette, samt å lære en masse nye teknikker.

Når jeg tenker på at jeg skal begynne på Fana om få dager til er det med blandede følelser jeg sier at jeg gleder meg. Ikke misforstå meg, jeg gleder meg. Men, det er jo så mye nytt å ta hensyn til. Vi tar det enkle først, nr1.  hvor mye skapplass er det egentlig? Jeg har ikke så mye klær, men hva tar man med seg til skolen? Nr2. hvem er de andre elevene, det er ikke en selvfølge at de, eller kanskje skal jeg si dere, skal skjønne meg eller like meg.

Dette er mine bekymringer. Og de er vel ganske normale for en nittenåring som skal flytte 8, 9 timer med bil fra sin elskede hjemby.

Jeg bor i Kristiansand. Det er ikke den minste byen i verden, men jeg merker at mye begynner å krympe jo eldre jeg blir. Hver gang jeg er i byen ser jeg kjente i gatene, og jeg har gått på skole med de samme, egentlig fantastiske folkene hele livet.

Greia er at jeg, naturlig nok, føler at det er på tide med forandring. Jeg lurer på om dere fra andre byer og steder er veldig annerledes, hvordan Fanafolket og de ansatte er og ikke minst lurer jeg på hvordan høsten, vinteren og sommeren blir i Bergen. Regner det virkelig like mye som jeg har fått inntrykk av? For å være helt sikker og for å skjerme meg for mulige byger og store regnstormer har jeg gått til innkjøp av en regnjakke.

(Bilde burde egentlig følge.. Men jeg er i Syden, så tok ikke med jakke)

Heldigvis er det også mange ting jeg ser frem til og drømmer om. Min mormor som bor i Bergen har fortalt meg at da jeg var liten var jeg på besøk på Store Milde (heter det egentlig det? Hvem vet) og det var visst fantastisk. Hun har fortalt om de fine trærne og blomstene der, og om havet rett ved siden av. I min forberedelse til å komme til skolen har jeg gått på Google Maps (muligens flere ganger enn nødvendig) og googlet området for å se om hennes beskrivelser har vært sanne.

Det er vanskelig å si hvordan året vil bli før jeg kommer dit. Jeg tørr nesten ikke å drømme meg bort (eller bekymre meg) så alt for mye over noe jeg ikke kjenner enda. Nå prøver jeg å nyte sommeren i de timene jeg har fri fra jobb.

Jeg håper på et år med nye muligheter og masse positive opplevelser sammen med masse gode folk.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s