Mine forventninger til året

eline-margrete

Eline Margrethe blir en av våre faste bloggere gjennom skoleåret. I dette første innlegget skriver hun åpent om hva hun gleder seg til, men også om utfordringer hun ser frem til å jobbe med.

Ett år, tusen forventninger, 99 nye ungdom og et knippe voksne lærere og ledere kolliderer 21. august. Jeg vet ennå ikke om jeg stiger ut av bilen med høyt hevet hode, og et ansikt som tok to timer å ta på eller kryper ut som en svart masse som prøver å gå i et med sin egen skygge. Mest sannsynlig blir det ei jente i en eller annen band-t-skjorte som blir stående ved bilen en evighet for å gjøre klar min nydelige kjæreste for en lengre tid fra hverandre enn noen gang tidligere, og han som vil berolige meg med at jeg vil få venner, jeg vil ikke forbli den ensomme som aldri passet inn lenger, og at jeg bare skal være meg selv.

 

Jeg har alltid gledet meg til å komme vekk fra der jeg bor, det har bare aldri vært noe her for meg, før nå. Men jeg vet at han skal klare seg, og er glad for å endelig starte med blanke ark et sted der ingen kjenner meg og jeg kan være den jeg alltid har ønsket å være.  Det har vært noen lange netter på rad nå, det er så mye som skal gå opp. Føler meg som en marionett-dukke som har fått alle trådene klippet, og spørsmålene er mange. Hvem er jeg nå, hvem skal jeg være nå, hvordan skal jeg være den jeg bør være nå. Og med alle disse spørsmålene kjenner jeg at jeg tok rett i å velge psykologi som linje.

Jeg har et stort tips-repertoar på hva andre burde tenke, gjøre eller høre på i situasjoner som ved angst, panikk, kjærlighetssorg og dårlig selvtillit, men skulle ønske jeg kunne bruke disse på en større skala. Som en høysensitiv person føler jeg på alt så veldig mye og lærer av hver eneste dårlige situasjon jeg har sett, satt meg selv eller blitt satt inn i, blir det ofte til at jeg ender opp med svar til sånt. Så jeg vil virkelig kunne videreutvikle og faktabasere flere av disse svarene til å hjelpe andre.

Når alt dette er sagt sitter det ei veldig nervøs jente og gleder seg til å treffe nye mennesker. Forventningene til disse menneskene, dere, vil jeg ikke tenke mer på. Alle har forsikret meg om at de som velger å dra på folkehøgskole er inkluderende herlige mennesker, og dette velger jeg å se for meg. Med all snakken fra tidligere elever om hvordan folkehøgskole var det beste året i deres liv er det et stort press på å gjøre det beste ut av de fantastiske opplevelsene som blir lagt rett fremfor oss. Dette håper jeg virkelig vi klarer. Turen til Japan med linja mi er også noe jeg gleder meg enormt til, sammen med diskusjonene og drøftingen vi skal ha om veldig interessante temaer. Som et bonusønske fra en musikkelsker som aldri lærte å spille noe, håper jeg å lære mer enn ukulele i fritiden der også. Og kanskje det blir noe trening grunnet vanene i en tidligere idretts-elev❤️

Og hvis det blir sånn at dette kommer ut og folk skal få lese det jeg nå har skrevet, vil jeg ha med at jeg virkelig gleder meg til å treffe dere, og håper dere har den beste følelsen tenkelig når dere ankommer Fana folkehøgskule om bare litt over en uke.

Med vennlig hilsen snart-psykologielev Eline Margrethe❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s