Elisabeths forventninger til året på Fana

Mine forventninger og tanker rundt Fana er vel litt forskjellige. Jeg husker at når jeg fikk melding om at jeg kom inn den 1.februar så gråt jeg av lykke. Siste året av 13 års skolegang tok aldri slutt. Jeg som gikk danselinja følte at jeg kun hadde beinhinnebetennelse, såre muskler og ett bekken som ikke ville fungere som alle andre sitt. Så jeg gledet meg noe ekstremt. Og alle var misunnelige, for ingen andre hadde peiling på hva de skulle gjøre. Jeg så kun fremover til det året der jeg la ballettskoene på hylla for en stund, fikk mange nye venner, flyttet hjemmefra og sist men ikke minst ingen eksamen. Jeg leste en plass at folkehøyskole var ett friår, men ikke ett år fri. Og det er vel akkurat det jeg trenger.

Jeg må innrømme at jeg har store forventninger til mitt kommende år. Jeg har ikke hørt fra noen at de ikke har hatt ett fantastisk år på folkehøyskole, og jeg ser ingen grunn til at jeg ikke skal ha det. Når jeg itillegg har hørt fra andre at Fana sies å være en veldig bra skole, blir jeg ikke annet enn mer forventningsfull. Jeg håper på ett utrolig sosialt år. Der du ikke gjør annet enn å ha det  veldig koselig. Ett sted der du lærer ting du virkelig har lyst til og ett sted hvor jeg kan slappe av. Ikke vet jeg helt hvordan det skal bli sånn, men jeg merker at jeg lever på at «det ordner seg til slutt».

Noe som jeg merker kan bli litt rart er at jeg ikke skal jobbe!  Ikke noen «etter-skole-jobb». Bare gjøre ingenting? Går det virkelig an? Jeg kommer nok til å få meg tusen hobbyer. For jeg er vel det man kaller en workaholic. Jeg begynte å jobbe når jeg var 14år. Og denne sommeren jobber jeg hver dag. Ikke nå selvfølgelig, nå som jeg sitter på en veranda i Kyrpos, men når jeg er hjemme så jobber jeg så og si hver dag.  Og jeg må si at jeg elsker det! Er bra for meg? Nja. Er det bra for lommeboka? Ja.

Nå de siste ukene skal jeg innrømme at jeg har blitt litt skepisk. Etter alle innlegg på Facebook, ser jeg hvem jeg skal tilbringe tiden min med. Jeg ser at folk liker å tegne. Det eneste jeg noen gang tegner er i kladdebøkene i historietimen. Andre liker å lese, vel jeg elsker å lese cosmopolitan bladene mine på stranden. De liker å trene, sammen!?! Vel jeg elsker å trene, men jeg elsker å trene alene. Jeg liker jo forsovidt å skrive da, som noen andre.  Jeg er kanskje ikke den med mest humor eller best på rettskrivning. Jeg liker også å ta bilder, men noe fancy kamera har jeg ikke og redigering skjønner jeg meg ikke på. Men jeg liker det hvertfall.

Jeg prøver å tenke at det er normalt å være litt nervøs bare noen få uker før du skal flytte til ett helt nytt sted med helt nye personer.  Men jeg må jo innrømme at jeg lurer på om jeg kommer til å bli likt. Eller om jeg kommer til å bli hun rare by-jenta med tåspisskoene hengende som pynt på veggen. Time will show.

Gruer jeg meg til å dra? Nei.
Gleder meg til å dra? Tror det.
Er jeg spent på å dra? Ja.
Tror jeg det kommer til å bli ett bra år? Definitivt.

– Elisabeth Nedregård, psykologi.

Elisabeth skal gå i Psykologi-klassen.

Elisabeth skal gå på Psykologi-linja.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s