Mine forventninger til Fana Folkehøgskule

For nesten et år siden var jeg tilbake for mitt tredje og siste år på videregående. Vi hadde fått beskjed allerede året før om å tenke hvordan våre ambisjoner for fremtiden så ut med universitetet som første steg. Jeg hadde fortalt den noe strenge læreren min at jeg ville gjøre noe kreativt og kunstnerisk uten noe som helst mer utdypning eller beskrivelse; rett og slett fordi jeg ikke visste. Jeg tenkte alltid at dette ville komme av seg selv når jeg nærmet meg søkefristen, at jeg en dag skulle våkne opp og vite nøyaktig hva jeg ville. Naturligvis skjedde ikke dette. Så satt jeg der i fjor vinter få måneder før fristen og var både stressa og vettskremt. Jeg trengte mer tid. Tid til rett og slett å tenke, prøve, feile og lære før jeg helt uten videre meldte meg opp på et bachelorstudium i utlandet jeg mest sannsynligvis ville angre på.

For meg er folkehøgskole et steg nærmere å flytte hjemmefra, finne ut hva jeg vil gjøre fremover og til slutt hvem jeg vil være. Det virker som den ideelle måten virkelig å ta i bruk evnene dine i et miljø uten press som karakterer og eksamen. Du velger å gjøre ting fordi du vil og ikke fordi du må. Dette tror jeg skaper inspirasjon og motivasjon til å lære, utforske og oppleve både på egen hånd og i fellesskap. Samtidig som det hele foregår som en del av en sosial møteplass hvor du møter mange forskjellige mennesker på samme punkt i livet som deg selv, med de samme spørsmålene, men andre svar. Kombinert med studieturene hvor vi blir introdusert til et nytt miljø som mest sannsynligvis vil bringe oss som klasse enda nærmere, har jeg trua på at det vil oppstå mange gode vennskap og minner fra et år på Fana Folkehøgskule. Hva film og fotografi angår så har det alltid kun vært en hobby for meg, en hobby jeg dessverre ikke har hatt så mye tid til å gjøre det siste året på videregående. Derfor hørtes et helt år med film og fotografi ut som det perfekte året for meg. Nå får jeg en smakebit av hvordan det er å jobbe med nettopp film og foto hver dag, oppdage nye sider ved det, ha det moro og deretter finne ut om dette er noe jeg vil fortsette med senere i livet. I tillegg til linja i seg selv ser jeg fram til fordypningsfagene samt valgfagene som gjør at jeg kan fortsette å dyrke flere av mine favoritthobbyer som gitar eller kunstverksted i tillegg til og utforske nye som filosofi eller klatring. For å oppsummere er mine forventninger til et år på Fana Folkehøgskule å ha det gøy, lære noe nytt (både faglig og om meg selv), bli kjent med spennende mennesker, oppleve masse og sitte igjen 12. mai med minner for livet. Jeg ser for meg året som en plastelinadeig; du må forme den som du selv ønsker at den skal se ut. Ting kommer ikke av seg selv, men jeg skal gjøre mitt beste for å få et minneverdig og lærerikt år!


Anne Yordana Lieng Jakobsen (18) fra Asker skal gå på Film og Fotografi og blir en av flere faste bloggere dette skoleåret.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s