Fotoklassen på tur til Venezia

Nå har fotolinjen akkurat kommet hjem fra en veldig fin uke i Venezia. Det har vært en uke med mange fine opplevelser, god mat og veldig fint vær. Første dagen brukte vi bare til å vandre litt rundt i byen og bli kjent.

Den ene dagen dro vi ut på båttur med norsk guide, dette var en veldig gøy opplevelse. På turen dro vi innom den fargerike øyen Burano hvor alle husene er i ulike farger. Vi var også innom øyen Torcello og en øy som heter San Francesco del Deserto hvor det idag ligger et kloster som vi fikk en omvisning på.

I tillegg dro vi en tur til Verona hvor vi så på balkongen til Julie. Vi var ikke alene om å ville se den kjente balkongen, for der var det stappfullt med folk. På bildene under ser dere den kjente ballkongen fra Shakespeare Romeo og Julie og en vegg hvor kjærestepar har hengt opp hengelåser hvor det er gravert inn navn.

Vi var også en tur innom øyene Giudecca hvor vi var på en veldig fin fotoutstilling, og på Murano hvor vi fikk være med å se på en av dem som drev med glassblåsing.

Det er som kjent ikke biler i Venezia, all transport skjer med båter. Her fikk vi se mange fine kanaler og broer, og en populær turistattraksjon er å ta en gondol tur i kanalen. Men det er også veldig fint å gå rundt omkring i byen fordi det er så vanvittig mange fine motiver å ta bilder av

Vi på foto har alt i alt hatt en veldig fin tur og jeg tror alle sitter igjen med gode minner, erfaringer og ikke minst fine bilder etter denne turen!

Og til deg som vurderer eller skal gå Foto på Fana til neste år; gled deg! Ikke bare til studietur, men også til hverdagen her i Bergen. 

– Martine (Foto)

 

 

Masse mandagsmaling

Vi har kommet til uke seks av det nye året, og på billedkunstlinja er vi i full gang med å male (masse). Idag har vi malt på gulvet, med både hender og føtter. (Og pensler for de som vil). En kjempegøy start på uka!


Her er kunstsalen etter dagens arbeid.

Ellers har sola såvidt kommet tilbake etter en snau vinter, og vi nyter dagene ved å gå på tur av og til i det fine været og flotte omgivelser.


Gard of Harriet er fornøyde på tur!

Ha en fin uke!

– Mimi, billedkunstelev 

Da var vi tilbake igjen etter juleferien!

blue-inferno

Hadde ikke trodd at jeg skulle få blått hår på Fana, men sånn ble det altså. Velvel, forandring fryder!

Det er rart å tenke på at vi allerede har gått et halvt år på Fana. Det er like rart å tenke på at vi kun har et halvår igjen før vi er ferdige her. I august ankom vi skolen, uten å vite så mye om hva som ventet oss. Det var både spennende og skummelt, men innerst inne veldig befriende å få muligheten til å starte på nytt på et nytt sted. Nå som vi er halvveis i skoleruten, har vi opplevd mer enn vi hadde forestilt oss. Ettersom vi er på skolen nesten utelukkende 24 timer i døgnet, skjer det ting hele tiden. Man opplever ikke at venner drar hjem til sitt slik de gjorde på tidligere, på FHS er folk rett i nærheten hele tiden med mindre man tar en tur til byen eller er opptatt med andre ærend. Mange av oss har derfor begynt å kjenne på den følelsen at vi må verdsette den tiden vi har igjen sammen, før vi skal dra hvert til vårt i mai.

img_20170104_231538

Utsikten fra rommet ut mot tunet på en rolig (og snøfri) januarkveld.

 

Fana har blitt et hjem for oss som går her. Før feriene sier vi at det skal bli deilig å komme seg hjem en tur, men vi gleder oss også til å komme hjem til Fana. Det er et sted vi er blitt glad i, med mennesker som vi har blitt glad i, og muligheter vi er glad for å ha. Det er rart å føle seg så hjemme på skolen. Når dagen starter, er veien kort fra rommet til matsalen for å spise frokost, for deretter å ta turen til trappesalen for å få med seg dagens felles morgensamling. Etter at vi er ferdig med skoledagen, kan vi igjen gå på rommet og slappe av.

miksepult

På folkehøgskole får man muligheten til å prøve nye ting, som å være lydansvarlig under skolens fellesproduksjon.

Jeg er veldig glad for at jeg kom til Fana Folkehøgskule. Det valget vet jeg at jeg aldri kommer til å angre på. Jeg er glad for at jeg tok valget selv, at jeg gjennomførte reisen hit, turte å være meg selv her på skolen, og at det hele gikk så bra. Tilværelsen på Fana er rett og slett flott, og vi elever lever veldig godt her. Jeg håper skolen får mange søkere i årene fremover, slik at de som jobber her kan fortsette å tilby den gode stemningen, tilværelsen og opplevelsen, slik at flere kull med elever forlater fana med gode minner. Jeg er takknemlig for at Fana FHS finnes, tusen takk for meg!

Ønsker du et nærmere innblikk i min skolehverdag på Fana Folkehøgskule? Følg meg gjerne på sosiale medier! Snapchat/Instagram: Danuhau. Skolen har også en egen brukerkonto på Instagram: Fanafolk

– Daniel, psykologi

Jakten på julestemningen

Nå som desember er godt i gang er det på tide å finne julestemningen igjen. Enkelte av oss har tidvis hatt julestemning siden midten av sommerferien, men for andre trengs det nok flere tiltak for å finne den igjen. Vi her på Fana har kommet godt i gang med ting som kan få alle og enhver i julestemning.

I peisestuen er det blant annet visning av jul i blåfjell og jul i svingen hver dag etter kveldsmat, så her er det mulighet til å både få seg litt julestemning og mimre tilbake til barndommen.  Man kan også titt og ofte høre julemusikk og allsang rundt omkring på hele skolen, så det er nesten umulig og ikke få julestemning her.

På foto har vi også hatt en liten jule photoshoot hvor vi fant frem de mest julete klærne vi kunne finne. Det resulterte i både stygge julegensere, marius gensere, julelys og julesokker, og får å få skikkelig julestemning hadde vi koselig julemusikk i bakgrunnen.

Det har også vært et lite juleverksted her på skolen slik at vi kunne få laget noe julepynt til både rommene våre og korridorene. Så for øyeblikket sitter jeg på rommet mitt omgitt av julelenker, stjerner, juletrær og snøfnugg som vi selv har laget. Vi  har og fått et koselig lite juletre på tunet, som også bidrar til litt julestemning.

– Martine (Foto)

 

 

 

 

Alice i Eventyrland

Nå er det allerede 3 måneder siden vi flyttet inn på Fana, det har gått sykt fort! For tiden har alle det utrolig hektisk, ettersom vi holder på å lage en musikal av Alice i Eventyrland, som er basert på Lewis Carroll sin fortelling. Skolen inviterer til en gratis forestilling av Alice i Eventyrland, der alle på skolen har deltatt i forskjellige grupper. Vi har hatt grupper som har jobbet med PR, kostyme og sminke, musikk, scenografi, teknikk, dans og en gjeng med skuespillere. Det finnes også en egen gruppe som heter Feel Good, som har bakt kaker og andre bakervarer til alle som jobber hardt på skolen. Uansett når på døgnet man går over tunet, er det alltid noen som spiller høy musikk eller noen som løper over tunet med rekvisitter, kostymer eller et kamera. Alle arbeider hardt hele døgnet rundt for å få denne forestillingen i boks, og det er like mye aktivitet etter middag som før middag.

Vi gleder oss utrolig til å vise frem denne flotte forestillingen, og håper flest mulig vil komme på premieren Torsdag 17. november! 

Tekst: Anette Sunnarvik
Foto: Christian B. Håvåg og Oda Eline Seglem

Søndag på Fana

Roen har senket seg etter en forrykende elevkveld i går. Tema var halloween og alle hadde pyntet seg i sine skumleste kostymer. Det er ikke en underdrivelse å si at kvelden var en suksess.

Men det er ikke det jeg skal snakke om idag. Tema for dette blogginnlegget er nemlig en instutisjon i seg selv, som jeg tenker er viktig å dele med folket.

På søndager på Fana finner du ikke alle men et knippe våkne sjeler til frokosten klokka ni. Vi håper alltid på bacon, og fikk idag servert gode bløtkokte egg. 

Oss på vei til butikken i høstværet


De mest våkne vil vurdere en tur i nærområdet. Japanhagen og aboretet er rett i nabolaget og fint for late mosjonister som de fleste av oss blir på skolen.

Kristian strikker skjerf i peisestua


Det er ikke mye program på søndager. Det gir oss tid til å utvikle nye hobbyer, kose oss og drikke kaffe. Akkurat nå sitter vi en gjeng i peisestua og strikker. Ellers er det stille på skolen. 

Roen har senket seg over Fana og vi får alle tid til å slappe av og samle energi til en ny uke. Det gir oss tid til å glede oss til mandag igjen, og det er en veldig god følelse.

Mimi, elev på billedkunst

Brus og konserter

Hei igjen! Det er meg Marcus, han fyren som blogga for noen evigheter siden om forventningene hans til det nye skoleåret på Fana FHS.14569706_10210132778531662_372732460_n

Vel ja det er meg. Mye har skjedd siden da. Veldig mye faktisk! Jeg har lært nye ting og har fått mange bekjente her. Jeg har også kjempet mot en brusavhengighet, og har i skrivende stund vært brusfri i 4 dager. Ikke imponerende sier du? Jo det er det. Tror du meg ikke enda? Det er imponerende! Jeg lover!

 

Når jeg ikke har vært i en evig kamp med mine tørster, så har jeg holdt meg opptatt med sosialisering og musikkisisering. Sistnevnte et verb jeg fant på akkurat nå. Eller kanskje ikke akkurat når du leser det, men nå som jeg skriver. Nå har riktignok jeg skrevet et godt stykke siden jeg fant på det ordet så nå er det ikke nå lenger. Hva er egentlig nå? Hva er klokken? Har jeg klokke? Nei den ble ødelagt. 14580445_10210132807652390_318696217_n

Nå vet jo ikke jeg om det verbet allerede er oppfunnet, men jeg krysser fingrer og tær. Jeg vil jo såklart bli litt rik engang. Uansett! Den beste opplevelsen sålangt må nok være konserten vi hadde på Bergen Kjøtt. Jeg syntes det var ufattelig gøy, Lokalet var fint og folk presterte. Alt i alt en helaften alle de som ikke var der angrer bittert på at de ikke tok
turen. Altså de som vet at den fant sted ihvertfall.

 

Så til neste gang jeg kommer på at jeg må skrive noen innlegg her, adjø!

Marcus Vangen

Musikklinja

 

Status: Lykkelig

 

14459881_1418674951480317_342793283_n

Meg utenfor rommet mitt.

Det har nå gått en måned på Fana, og folk har allerede blitt som en stor familie. Vi har fått våre interne vitser, små gjenger der det er plass til dem som vil, og allerede – i de få timene eller dagene vi har vært borte fra skolen – har vi kjent på hjemlengsel til vårt nye koselige hjem på Fana. Folk gleder seg til høstferie, men gruer seg til å ikke ha så mange bra mennesker rundt seg 24/7. Og folk virker, viktigst av alt, lykkelige. Uansett hvem du smiler til er det så godt som garantert at du får et tilbake! Er du lei deg så finnes det mennesker her som vil gå langt for at du skal få det bra igjen❤️

 

Jeg kan ikke snakke for alle om det neste jeg skal si, men for meg har denne måneden gitt meg utrolig mye av en følelse jeg ikke engang kunne huske, lykken over å passe inn. Det å kunne stoppe opp midt under middagen, se seg rundt, og nesten begynner gråte av glede. Her er det ingen status, ingen er bedre enn noen andre, med andre ord er vi alle enere! Og jeg kan love at så godt som ingenting føles like bra som å sitte i bilen med mine nye bestevenner, med favorittmusikken på og allsang på vei til å ha det gøy i byen❤️ Jeg er utrolig takknemlig for de nydelige menneskene jeg er med hver dag, dette vokser vi alle mye på

Eline-Margrethe

14456859_1418674944813651_1245118479_o

Utsikt fra skoletunet og ned i Gamlehagen.

14424026_1418674931480319_726679699_o

Litt av Gamlebygget og litt av Vest-internatet.

14455831_1418674941480318_1574324086_o

Gamlehagen.

Gatefotografering

img_0056

En av de koselige bakgatene vi fant var Skostredet.

I begynnelsen av forrige uke var fotoklassen en tur inne i Bergen sentrum for å ta bilder. Oppgaven vår var å ta bilder av saker og ting som skjedde rundt om i byen, og prøve å fange de gode motivene som man til vanlig ikke legger merke til. På jakt etter de gode motivene fant vi veien inn i koseligere bakgater og travle områder.

 

img_0067

Har man egentlig vært i Bergen om man ikke har sett bryggen?

Før vi begynte å ta bilder fikk vi en utfordring, den gikk ut på at man skulle spørre folk om vi kunne få lov til å ta bilder av dem. For de aller fleste av oss var det en stor utfordring, og langt utenfor komfortsonen vår. Men likevel endte de aller fleste av oss opp med å ta motet til oss og faktisk spørre.

 

Bergen valgt å vise seg fra sin mest kjente side, regnet plasket img_0060
ned. Gatefotograferingen ble derfor en heller våt, men lærerik opplevelse som viste at det ikke alltid er like skummelt som man skulle tro å ta steget utenfor sin egen komfortsone.I morgen bærer turen igjen inn til sentrum for å ta flere bilder, og hvis værmeldingen faktisk stemmer ser det ut som vi får se Bergen fra solsiden denne gangen!

– Martine (Foto)